𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
1/ Ramlet over faktaomformuesskatt.no, der en SV'er kommer med "alternative fakta" knyttet til saker fra media rundt denne skatten. F.eks. knyttet til Oluf Lorentzen AS. Største eier har i media hevdet å måtte ta ut 40 mill for å betale denne skatten. SV'ern hevder
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Interessert i økonomisk frihet? Det er et vanskelig mål å oppnå, spesielt i Norge hvor systemet jobber i mot deg. Jeg har skrevet litt om alternativet "Barista FIRE", som er en form for delvis økonomisk frihet, og hvorfor det fungerer ganske godt i Norge. Lang post. 🤓🗒️
Barista FIRE, varianten best tilpasset Norge? 🔥
Økonomisk frihet (FIRE) kommer i mange varianter, og bevegelsen har utviklet seg og modnet mye de siste årene, med mer fokus på en balansert tilnærming. Problemet mitt med FIRE er følgende: Du har et ønske om å kunne la være å jobbe. Dette ønsket kan delvis skyldes at man ikke liker å vie så mye tid til jobben sin. Løsningen på dette, FIRE, skal nås gjennom mange år med hard jobbing, sparing og investering. Selv om du sparer halvparten av din utbetalte lønn (50% sparerate), tar dette prosjektet mange år. Dette kan være en farlig kombinasjon, spesielt om man ikke liker jobben sin, og jeg tror man fort kan risikere utbrenthet hvis man sliter over mange år mot et litt abstrakt mål langt der framme.
FIRE i Norge 🇳🇴
”Normal” FIRE (typisk framstilt som at du sparer og investerer rundt 25 ganger ditt årlige forbruk) er enda mer utfordrende å nå i Norge i forhold til i bevegelsens hjemland USA. For det første har du skatt på gevinst. For aksjer/aksjefond (samt utbytte), som er det mest typiske i FIRE-sammenheng, er dette høyt, ca. 38%. Generell skatt på kapitalinntekt er på et mer tålelig 22% (bolig, utleie, renter, kryptovaluta).
For det andre er formueskatten et særnorsk “problem” for oss som er interessert i økonomisk frihet. Denne øker med høyere formue, og får på grunn av bunnfradraget en uforholdsmessig større effekt jo større portefølje du har, altså at en større andel av uttaket må gå til skatt. 1% årlig høres kanskje ikke så mye ut, men det har stor effekt på FIRE-regnestykket. Formueskatten med 10 eller 15 millioner investert i aksjefond utgjør hhv. 62.000 og 102.000 i året. En formuesøkning på 50% gir altså en 65% økning i formueskatt. Aller verst blir det hvis du må selge aksje-/fondsandeler for å betale formueskatten, og du i tillegg må skatte av dette salget. Om du skal betale en formueskatt på 100.000 kroner, må du da selge aksjer for ca. 160.000 kroner for å også kunne betale for gevinstskatten på salget(!).
For det tredje er lønnspyramiden flatere i Norge versus i USA og mange andre vestlige land. De høye lønningene er lavere, og de skattes hardere. Det er fantastisk at lavtlønnede i Norge tjener bedre enn mange andre steder og kan forsørge seg selv - men det er ikke til å stikke under en stol at målet om økonomisk frihet er mest aktuelt for de av oss som har en god inntekt. En høy sparerate, som avgjør hvor raskt du kan oppnå FIRE, er så klart mye lettere å få til om man tjener godt. Når de høye lønningene er lavere, og summen som trengs for å bli FIRE er høyere på grunn av skattene, er det naturlig at det er vanskeligere å bli økonomisk uavhengig i Norge.
Regneeksempel: 🧮
Du skal dekke dine levekostnader på 400.000 i året med uttak fra din portefølje. 4% av 10 millioner kroner er 400.000. Men vi må også betale skatt. La oss si at du har brukt opp innskuddet på ASK, slik at uttaket regnes som gevinst. Du må også betale formueskatt på beholdningen din på 10 millioner kroner, dette blir 62.400 kroner etter verdsettelsesrabatt. La oss si at du tar ut 400.000 kroner. Skatten på uttaket (etter fradrag) blir 127.479 kroner. Her har vi ikke tatt hensyn til skjermingsfradraget som vil redusere din effektive skattesats noe. Du kan lese mer om skjermingsfradraget på Skatteetaten sine sider.
Av de 400.000 vi har tatt ut, må vi altså betale ca. 190.000 i skatt. Siden vårt forbruk er 400.000, må vi ta ut mer for å kunne betale denne skatten - og dette ekstra uttaket må vi også skatte av. For å sitte igjen med 400.000 netto etter betalte skatter i vårt eksempel, må vi ta ut ca. 700.000 kroner. Uttaket som skulle være 4% går altså til 7%. For at 4% av porteføljen skal utgjøre 700.000 kroner, må porteføljen være 17.500.000 kroner. Men da må man også ta hensyn til at formueskatten dobles, til ca. 122.000 i året… Som du skjønner trenger man altså en veldig stor portefølje for å kunne dekke nokså lave levekostnader på 400.000 i året. Faktisk rundt 21 millioner kroner, der du tar ut 860.000 (4%) for å kunne sitte igjen med 400.000 netto i dette eksempelet.
Barista FIRE ☕️
Jeg mener at såkalt “Barista FIRE” er et godt alternativ til ordinær FIRE i Norge. Dette er et slags kompromiss der du oppnår en delvis økonomisk frihet. Ved ordinær FIRE skal avkastningen fra dine investeringer dekke alle dine kostnader, og skatt. Ved Barista FIRE har man en portefølje som kan dekke deler av dine utgifter, mens man i tillegg har en inntekt som dekker det resterende. Man er altså ikke egentlig økonomisk uavhengig, men hvis porteføljen dekker 50% av utgiftene, har man likevel mye frihet til å kunne jobbe adskillig mindre eller bytte til en mer behagelig eller interessant jobb der lønnen er mindre viktig.
Flere faktorer gjør det svært vanskelig å oppnå full økonomisk frihet i Norge, men på den andre siden er det flere ting som gjør Norge mer egnet for en mellomting som Barista FIRE enn andre land som USA:
- Lav skatt på lav inntekt. Skatten du betaler på inntekt under 200.000 er svært lav, mens du skatter 38% av gevinst på aksjer. Det er derfor mye mer effektivt med en lav inntekt som dekker noe av forbruket, versus å dekke dette med aksjeuttak som du må skatte av, i tillegg til formueskatten.
- Gratis helsevesen og et godt sikkerhetsnett. Grunnen til at dette er kjent som “Barista FIRE”, er fordi den typiske jobben man tok med dette formålet i USA var som barista, for å få helseforsikring gjennom arbeidsgiver ved delstilling, f.eks. ved Starbucks. Dette er en stor utgift i USA, men helseforsikring er ikke nødvendig i Norge. Skole og barnehage er andre utgifter som relativt sett blir ganske trivielle i Norge.
- Å ha et eksisterende arbeidsforhold gjør at man kan være mer fleksibel enn ellers. Dette gjør at man kan tåle et større uttak enn 4%. Dette utdyper jeg i en egen artikkel om 4%-regelen.
- Har du jobbet og spart i flere år, har du også spart opp en del pensjon, og alle får i dag minstepensjon. Selv om mange stiller spørsmål ved hvordan dette ser ut i framtiden, er det nok litt vel pessimistisk å tenke at vi ikke skal få noe ved pensjonsalder. Dette burde man vurdere å ta med i sine beregninger.
Regneeksempel: 🧮
Du har levekostnader på 400.000 i året. Du jobber 2 dager i uken, og tjener 240.000 i året (600.000 ved full stilling). Skatten på denne inntekten er lav, med fradrag ca. 11%. Resten skal du dekke med et 4% uttak av din portefølje, og vi sier innskuddet på ASK er oppbrukt. Porteføljen du trenger for å dekke de resterende 160.000 med et 4% uttak, er 10 millioner, med et uttak på 400.000. Uttaket på 400.000 dekker også formueskatt og gevinstskatten på uttaket.
Optimaliser økonomien etter norske forhold 🚦
En kan miste motet av at mer enn halvparten av uttaket går til skatt i eksempelet over. Man jobber definitivt i motvind om man sikter mot økonomisk frihet i Norge. Men det er viktig å regne på at du har et lavere uttak i de årene du kan ta av innskuddet og slippe gevinstskatt, og i disse årene kan porteføljen vokse betydelig. Regnestykkene illustrerer også hvordan formueskatten virker som en bremsekloss, som får en større negativ effekt jo større formue du har. Om du skal optimalisere økonomien for mest mulig effektiv økonomisk frihet etter norske forhold, kan dette være greie kjøreregler:
- Lav inntekt med lav inntektsskatt.
- Billig bolig, gjerne med utleie, som gir lavest mulig utgifter. Er du riktig dyktig her kan boligutgiftene gå mot 0.
- Generelt lavt forbruk som gjør at formuen man trenger er mindre.
- En “liten” portefølje som kan dekke resterende forbruk.
Oppsummert mener jeg en mellomting som Barista FIRE er langt mer oppnåelig for de aller fleste enn ordinær FIRE i Norge, og drar spesielt nytte av det lave skattenivået på lave inntekter. Full økonomisk frihet forblir nok en drøm for de fleste, men vanlige folk kan godt klare spare opp nok frihet til å kunne jobbe deltid, eller ha en ekstra dag eller to fri i uken. Det er et fint kompromiss for de som ønsker mer frihet, men som ikke ser for seg å slutte helt med å ha en inntekt. Det viser seg jo faktisk at mange av de som faktisk oppnår økonomisk frihet uansett ikke slutter å jobbe - dette er bare enda en grunn til at det er mer hensiktsmessig for mange å sikte mot en mellomting. I mitt hode er det skivebom å jobbe hardt over mange år for å bygge en portefølje som er langt større enn det du egentlig trenger - spesielt i Norge som straffer deg såpass hardt med høy skatt på gevinst og formueskatt.
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Hvordan spare penger på drivstoff?
Om du kjøper på CircleK:
1. Last ned CircleK appen
2. Registrer deg i CircleK pluss
3. Registrer Coop medlemskap i appen
4. Registrer kredittkortene dine i appen
Da får du minst 45øre coop bonus, med feks DNB MC får du totalt 1,02kr per liter med literpris 19kr
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Det globale aksjemarkedet har siden 1971:
😬falt 10% eller mer 21 ganger
😱kun ni ganger endte det i børsfall på 20% eller mer
😵av de ni var det kun fire børsfall på 30% eller mer
10-20% fall pleier ikke å ende i store børsfall👇
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Trumps toller kan forstås ut ifra at han, på nytt, gikk til valg på å «gjøre Amerika storslått igjen».
Forrige gang ‘den oransje mannen’ inntok Det hvite hus, endte administrasjonen gradvis opp med å bli kapret av sumpen han, på samme vis, lovte å drenere.
Denne gangen har han satt sammen, det som på papiret kan kalles et stjernespekket mannskap for å realisere den økonomiske delen av planen, bestående av blant andre finansminister Scott Bessent og handelsminister Howard Lutnick.
Som en del av denne planen kunngjorde Trump nylig en ‘gjengjeldelsestoll’ mot alle USAs handelspartnere, der import fra utlandet får en generell toll på 10%, med høyere satser for 60 av handelspartnerne med store handelsoverskudd mot USA.
Målet med ser ut til å være todelt.
Trump ønsker for det første å øke produksjonskapasitet i USA, særlig i lys av de siste tiårenes utflagging av produksjon til Sørøst-Asia, hvor en rekke produkter kan produseres billigere og mer effektivt.
Han ønsker for det andre å fremme konsum av produkter produsert i USA fremfor utlandet, som et tiltak for å redusere importen og dermed redusere handelsunderskuddet med andre nasjoner.
Håpet til administrasjonen er at dette skal lede til økt nasjonal produksjon, jobbskaping og en forbedret handelsbalanse, men det har sin pris.
Den skotske økonomen Adam Smith, viste i «Nasjonenes velstand» hvordan nasjoner blir mer velstående gjennom spesialisering.
Han brukte eksempelet med en nålfabrikk: Hvis hver arbeider fokuserer på én oppgave i produksjonsprosessen, produseres langt flere nåler enn om alle gjør alt selv.
En annen britisk økonom, David Ricardo, bygde videre på dette med teorien om komparative fordeler.
Han argumenterte for at land bør spesialisere seg i det de produserer mest effektivt i forhold til sine egne ressurser og muligheter, for eksempel vin, og importere varer de er mindre effektive på, som tekstiler, fra land som har konkurransefordeler på dette området.
Dette fører til at den totale produksjonen i verden øker, da ressursene utnyttes optimalt gjennom internasjonal handel.
Hvorvidt et land har handelsunderskudd med andre nasjoner, er mindre viktig for økonomiens helse dersom man følger dette resonnementet—fokuset bør heller være på verdiskapning og effektiv ressursutnyttelse gjennom global handel, fremfor balansen i seg selv.
Toller forstyrrer denne dynamikken, ved å hindre effektiv handel mellom nasjoner, og føre ressurser inn i mindre produktive områder.
Toller vil også, alt annet likt, øke priser direkte ved å legge en skatt på import, som i all hovedsak overføres på forbrukerne, og indirekte, ved å blokkere for global konkurranse, noe som gir lokale produsenter mulighet til å kreve høyere priser.
Følgelig må amerikanske forbrukere potensielt ta til takke med dyrere produkter av lavere kvalitet i tiden fremover, dersom tollkrigen vedvarer.
Med det sagt henger motivasjonen bak de økte tollene sannsynligvis også sammen med USAs gjeldskrise.
Med en nasjonalgjeld på 36 billioner dollar—124% av BNP—og et ventet budsjettunderskudd på $1,9 billioner i 2025 (ifølge CBO), måtte drastiske grep tas.
Trump-administrasjonen angriper problemet fra flere kanter.
Department of Government Efficiency (DOGE) har allerede kuttet utgifter med $140 milliarder.
Deregulering skal booste økonomisk aktivitet og skatteinntekter ved å fjerne ti reguleringer for hver nye.
Et ‘gullkort’ til $5 millioner har også blitt introdusert, som gir velstående utlendinger rett til å bo og jobbe i USA, samt en vei til statsborgerskap, og kan potensielt bli en inntektskilde på hundrevis av milliarder.
Til slutt kan tollene potensielt generere flere hundre milliarder dollar i inntekter, men totaleffekten vil dempes dersom importen faller kraftig, og særlig hvis eksporten rammes av gjengjeldelsestoll fra USAs handelspartnere.
Et eventuelt budsjettunderskudd vil typisk dekkes ved å utstede statsobligasjoner, som selges til investorer innenlands og utenlands.
~$28 billioner av den totale gjelden til USA skal refinansieres i løpet av de neste fire årene, ifølge Federal Reserve-data.
Det er derfor i administrasjonens interesse å få renten på disse obligasjonene ned, slik at de kan refinansiere til bedre vilkår, og samtidig skremme markedene, slik at investorer kjøper opp obligasjonene de utsteder i søken etter en ‘trygg havn’.
Siden Trump inntok Det hvite hus i januar har den amerikanske tiårsrenten falt fra 4,8% til under 4%.
Økt etterspørsel etter obligasjoner presser nemlig prisene opp og rentene ned, og vice versa, siden rente og pris beveger seg i motsatt retning.
Tollkrigen kan dermed sies å ha gitt ønsket effekt hva angår gjeldsproblemet; de har klart å presse renten ned og slik gjort gjelden mer håndterbar, i tillegg til å skape frykt i markedene og slik gjort obligasjonene mer attraktive.
Imidlertid mangler Trumps toller nærmest historisk presedens, og overgår ifølge CNBC, til og med Smoot-Hawley-tollene som ble innført under den store depresjonen.
Det hører med til historien at denne tollmuren bidro til en ond sirkel av proteksjonisme, da andre land svarte med gjengjeldelsestoll, noe som svekket handelssamarbeidet med andre nasjoner, og dermed også USAs egen økonomi, siden eksportmarkedet ble svekket.
Ironisk nok var dette en periode hvor USA faktisk hadde handelsoverskudd mot andre nasjoner, noe som er i tråd med det Trump ønsker å oppnå.
Et annet spesielt moment er hvordan Det hvite hus har beregnet tollsatsene for hvert land; tilsynelatende basert på USAs handelsunderskudd med landet, delt på USAs import fra landet.
Dette gir en pekepinn på handelsbalansen, men speiler ikke andre lands faktiske tollnivåer.
Det blir derfor misvisende å kalle Trumps tollsatser en form for gjengjeldelse—de fremstår heller som et tynt dekke for å innføre egne tollbarrierer.
Likevel ser vi allerede nå at flere av USAs handelspartnere allerede har bøyd kneet, som Vietnam, hvor et amerikansk selskap som $NKE har flere hundre tusen ansatte, og senket sine toller i respons, i håp om at USA vil gjøre det samme.
Samtidig kan det tenkes at enkelte av deres handelspartnere, hvorav flere har truet med gjengjeldelse, bløffer, av den enkle årsak at de ikke vil tape ansikt overfor ‘den oransje mannen’.
Likevel, Trumps tollkrig introduserer økt geopolitisk usikkerhet, og kan potensielt føre til en reduksjon i internasjonal handel på kort sikt.
Dette er dårlige nyheter for aksjemarkedet, som trives i frie markeder og ofte lider under proteksjonisme.
Mange selskaper, som har hovedkvarter i USA, som for eksempel $NVDA, $AAPL og $GOOG, er i realiteten internasjonale selskaper, og har ofte over halvparten av inntektene sine fra utlandet.
En vedvarende tollkrig kan øke deres kostnader gjennom dyrere innsatsvarer og forsyningskjeder, samtidig som inntektene reduseres hvis handelshindringer begrenser markedstilgangen.
Dette ser vi allerede reflektert i de siste dagers brede fall i aksjemarkedet, ettersom investorer har nedjustert sine vekstestimater og aksjekursene har fulgt etter.
I den forbindelse forfekter Ray Dalio at de sikreste investeringene i turbulente tider, ofte er nøytrale aktiva som verken kan utvannes eller beslaglegges.
Dette synliggjør verdiproposisjonen til BTC; et globalt tilgjengelig, høyst likvid, absolutt knapt, digitalt aktivum med minimal motpartsrisiko.
BTC er antifragilt, i den forstand at det, i likhet med andre nøytrale aktiva, som gull, har potensiale til å styrkes i tider med uro og usikkerhet.
Hvorvidt Trumps toller til slutt fører til en ny økonomisk renessanse, der toller verden over faller til historiske bunnpunkt—eller økt proteksjonisme, der store nasjoner som Kina, eller unioner som EU, setter hardt mot hardt, gjenstår å se.
Jeg er imidlertid komfortabel med hvordan min portefølje er allokert, som kjent med overvekt i nevnte aktivum, i møte med denne urolige, usikre tiden, uansett utfall.
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
A TON OF THINGS HAPPENED IN THE STOCK MARKET TODAY.
Here's a full recap:
1. $NVDA Nvidia’s stock dropped by 9% today after The Wall Street Journal reported Chinese buyers were illegally accessing its latest chips, evading U.S. export controls. The news raised fears of tighter regulations. Nvidia claims it’s not liable for resellers’ actions, but concerns linger about potential U.S. government restrictions impacting its revenue. The uncertainty has also pulled down the broader semiconductor sector. While the short term pain erased another $250B+ of market cap today, bulls argue that this is just noise given the earnings we saw. In its latest fiscal year, Nvidia reported a 114.2% year-over-year revenue increase to $130.5 billion, with net income increasing 144% to $72.8 billion, achieving a robust 55% profit margin. Analysts forecast revenue to reach $204.3 billion this year and $247.5 billion next year, with EPS growing 43% to $5.7 by 2027, yet the stock trades at an attractive 19.32 times 2027 earnings, undervalued compared to peers like $WMT Walmart and $COST Costco.
2. President Trump has signed an action to tariff China at 20%, per the White House. He also confirmed that the US will impose 25% tariffs on Canada and Mexico starting tomorrow. By late afternoon today, Bloomberg reported that Trump has officially paused all US aid to Ukraine following his public clash with Zelenskyy last Friday and any aid in transit will be immediately halted as well. The S&P 500 $SPX was down 2% today, now down 0.32% for the year. The 10-year treasury hit a low for the year at 4.15%.
3. What happened with Crypto over the weekend: First, President Trump posted this on Sunday: "A U.S. Crypto Reserve will elevate this critical industry after years of corrupt attacks by the Biden Administration, which is why my Executive Order on Digital Assets directed the Presidential Working Group to move forward on a Crypto Strategic Reserve that includes $XRP, $SOL, and $ADA. I will make sure the U.S. is the Crypto Capital of the World. We are MAKING AMERICA GREAT AGAIN.And, obviously, $BTC and $ETH, as other valuable Cryptocurrencies, will be the heart of the Reserve. I also love Bitcoin and Ethereum!" After this post, the entire crypto market gained +330B of market cap with $BTC getting to $95K. The White House then announced their first ever Crypto Summit happening on March 7th. David Sacks, the AI/Crypto Czar, announced that he sold all his personal crypto holdings before taking the job, but many people felt this crypto reserve including assets other than $BTC was because of his VC fund, Craft, having a stake in a company called Bitwise $BITW that also shares the same top 5 holdings as what Trump announced. Many people are confused around why US tax dollars would be funding something like this but David Sacks said that no one knows exactly how it will be funded and people should wait until they see what happens. $BTC Bitcoin is now back to $85K, erasing the pump from when Trump posted about the strategic crypto reserve.
4. The Atlanta Fed has sharply lowered its Q1 GDP estimate to -2.8%, doubling the contraction rate from its -1.5% forecast issued just last week. This revision follows a weak ISM report missing nearly all key metrics, signaling lower inflation but also stunted growth. The bond market reflects this with the 10-year Treasury hitting 2025 lows as investors scoop up treasuries, anticipating rate cuts amid tariff threats. Some suggest this downturn may tie to companies front-loading imports to dodge tariffs, skewing Q1 export figures. The aggressive revision raises questions about whether a major economic slowdown is looming or if other factors are at play.
5. President Trump and Taiwan Semiconductor $TSM have revealed plans for a massive $165 billion investment in the U.S., including $100 billion specifically noted by the WSJ, to construct five new chip factories. The bulk of this funding will target Arizona, aiming to bolster advanced semiconductor production. This move supports a longstanding U.S. ambition to revive its domestic chip industry, which has largely shifted to Asia over the years. The expansion promises to enhance cutting-edge manufacturing capabilities on American soil.
6. Leon Cooperman, an American billionaire investor, is trimming his portfolio and keeping 15% in cash—far more than Wall Street’s norm—due to unease with market conditions. Speaking to CNBC, he expressed concerns over lofty valuations and policy ambiguity, stating, “I don’t like what I see.” Though he backs Trump’s deficit-cutting goals, he cautioned that tariffs might “contract” businesses tied to government funds. Cooperman added, “The president is on the right track, but he’s doing things in a very destabilizing manner.”
7. GitLab $GTLB reported a strong Q4’25, beating estimates with adjusted EPS of $0.33 (versus $0.23 expected) and revenue of $211.4 million (up 29% year-over-year), supported by a 123% dollar-based net retention rate and a 40% increase in total RPO to $945 million. For FY26, GitLab projects revenue of $936M–$942M and adjusted EPS of $0.68–$0.72, though slightly below estimates, while boosting adjusted free cash flow to $62.1 million (up from $24.5 million) and expanding its adjusted operating margin to 18%. Okta $OKTA also outperformed in Q4’25, posting adjusted EPS of $0.78 (versus $0.74 expected) and revenue of $682 million (up 13% year-over-year), with RPO rising 25% to $4.215 billion and adjusted free cash flow jumping to $284 million (42% of revenue), while guiding FY26 revenue to $2.85B–$2.86B and adjusted EPS of $3.15–$3.20, both ahead of projections.
8. HD Hyundai, $PLTR Palantir and Siemens have partnered on AI shipbuilding. The partnership between HD Hyundai, Palantir, and Siemens to implement AI and digital twin technology in shipbuilding through the “Future of Shipyard” (FOS) project could significantly transform the industry. By enhancing automation and reducing human intervention, the initiative is projected to boost productivity and cut shipbuilding time by 30% by 2030, potentially lowering costs and increasing efficiency for HD Hyundai. Palantir began working with HUD in 2019 and secured a 5-year $45M contract from them in 2022.
9. CoreWeave, a cloud provider specializing in $NVDA Nvidia-based processors, has filed for an IPO and will list on Nasdaq under the ticker $CRWV. The company saw its revenue soar to $1.92 billion in 2024, a 737% year-over-year increase, though it recorded a net loss of $863.4 million. Microsoft, a key customer driving 62% of CoreWeave’s revenue, also competes with the firm. Operating over 250,000 Nvidia GPUs, CoreWeave is supported by investors like Magnetar (7%) and Nvidia (1%). The IPO is being managed by $MS Morgan Stanley, JPMorgan $JPM, and $GS Goldman Sachs. It is one of the first major IPOs of 2025.
10. Warren Buffett $BRK.B critiqued Trump’s tariffs in a CBS interview, labeling them “in a way, an act of war” and warning they could drive inflation and harm consumers. He described tariffs as "excise taxes" that burden payers, saying, “The tooth fairy isn’t going to come and pay for it! And then what? In economics, you always have to ask, ‘And then what?’”
11. In February 2025, Ken Griffin’s Citadel and Izzy Englander’s Millennium, two leading hedge funds, experienced declines amid a challenging market environment, as the S&P 500 fell 1.4% for the month. Citadel, founded by Ken Griffin, manages the Wellington fund, a multistrategy hedge fund that employs a variety of investment approaches—such as equities, fixed income, commodities, credit, and quantitative strategies—to generate returns and navigate market volatility, making it a key player in providing liquidity and stability to the stock market. Similarly, Millennium, led by Izzy Englander, operates as a multistrategy hedge fund, diversifying across numerous trading strategies and asset classes to capitalize on market opportunities, contributing to market efficiency by actively trading and managing risk, though both funds saw losses of 1.7% for Citadel’s Wellington and 1.3% for Millennium during the month due to geopolitical tensions and shifting trade policies.
12. Today, Tom Lee, co-founder and head of research at Fundstrat Global Advisors, expressed confidence in the resilience of AI spending on CNBC, stating, “I don’t think AI spending is really going to weaken,” despite market shifts. Tom believes we are going to bottom this week for the first half of the year but he does express concerns around if the labor market is strong or beginning to weaken. He also offered a short-term bearish outlook for Bitcoin, forecasting a potential drop to $62,000—but remained bullish long-term, highlighting its decade-long growth and increasing utility. He believes $BTC will be above $150K by end of year.
WALL STREET IS THE GREATEST SHOW ONE EARTH.
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
MicroStrategy $MSTR: Den digitale tidsalderens Standard Oil?
Den største misforståelsen omkring MicroStrategy $MSTR er at selskapet simpelthen er et belånt holdingselskap med BTC på balansen.
Denne oppfatningen undervurderer at selskapet i praksis er i ferd med å utvikle seg til et monopolistisk, digitalt ‘raffineri’—en moderne versjon av Standard Oil, som tar rå kapital og transformerer den til foredlet form via BTC-støttede aksje- og gjeldsutstedelser.
Standard Oil var et enormt oljekonglomerat som revolusjonerte energimarkedet siste halvdel av 1800-tallet gjennom raffineringen av råolje til produkter som parafin, diesel og bensin, frem til selskapet ble tvangsoppløst på starten av 1900-tallet.
Råolje, i sin naturlige form, har begrenset nytte, ettersom man ikke kan fylle en bil, et tog eller et fly med den, og krever foredling før den kan brukes.
Denne foredlingsprosessen ble perfeksjonert av Standard Oil, mye takket være selskapets grunnlegger John D. Rockefellers teft og fremsynthet, gjennom et sterkt fokus på vertikal integrasjon og teknologiutvikling.
Rockefeller forutså at etterspørselen etter raffinert olje ville eksplodere som et resultat av den industrielle revolusjonen, og posisjonerte selskapet til å skalere raskt og dominere markedet.
På en lignende måte tilbyr $MSTR, med administrerende styreleder Michael Saylor i spissen, en løsning på en lignende utfordring i den digitale tidsalderen for kapitalmarkedene.
Mange investorer ønsker for eksempel eksponering mot BTC via sine pensjonsplaner, men er forhindret fra å kjøpe BTC direkte eller spot ETF-en som en følge av lover og reguleringer, som for eksempel i Storbritannia eller amerikanske kunder hos Goldman Sachs, Vanguard eller Morgan Stanley.
Disse investorene kan i stedet kjøpe $MSTR-aksjen, som selskapet kan utnytte via aksjeutstedelser, særlig i perioder der premien på nettoverdien av BTC-beholdningen blir strukket.
Noen institusjoner ønsker eksponering mot BTC, men er begrenset av mandater som innebærer at de bare kan investere i rentebærende verdipapirer.
Andre institusjoner kan ønske BTC-eksponering, men ta til takke med begrenset avkastning i bytte mot redusert volatilitet.
For disse er $MSTR sine konvertible obligasjoner trolig det mest attraktive, og kanskje det eneste alternativet.
$MSTR utsteder for øyeblikket konvertible obligasjoner med 0% rente, som er usikrede, uten regress eller forpliktelser, med en konverteringspremie på 55%.
Obligasjonseierne får fordelen av konverteringsmuligheten og potensiell oppside dersom BTC, og dermed også $MSTR-aksen stiger med mer enn 55% frem til forfall, uten å være direkte utsatt for BTCs kraftige svingninger, som $MSTR absorberer mot en premie.
Aksjen i seg selv, og obligasjonene de utsteder, kan altså forstås som kapitalraffinerende ‘produkter’ som selges til et enormt, umettet marked innen tradisjonell finans som ønsker BTC-eksponering, og de har bare så vidt begynt å skrape i overflaten av hva de potensielt kan tilby.
Det amerikanske obligasjonsmarkedet alene er estimert til ~$100 billioner (trillions på engelsk).
$MSTR kan i teorien tappe ut og raffinere ubegrensede mengder kapital fra dette markedet, avhengig av etterspørselen, med minimale kapitalkostnader.
Det er samtidig verdt å påpeke at store deler av obligasjonene som utstedes ser attraktive ut i nominelle termer, men i realiteten gir lånegiverne negativ avkastning i realtermer om man hensyntar reell inflasjon (som i Vesten, ifølge Saifedean Ammous i «The Bitcoin Standard», har snittet rundt 7% det siste halve århundret) og skatt.
Til sammenligning har $MSTR sine konvertible obligasjoner, i de fleste tilfeller, til og med utprestert BTCs elleville avkastning, som en følge av at aksjen er ~1,5-2 ganger så volatil.
Sett i lys av dette er det ikke vanskelig å forstå hvorfor $MSTR gang etter gang får hentet kapital til fantastiske vilkår, og ofte med overtegning.
Risikofaktorer som kan begrense deres strategi er eventuelle lovendringer som muliggjør at investorer som nå er forhindret fra å gjøre det, kan kjøpe BTC eller spot ETF-en direkte, samt økt konkurranse fra selskaper som $MARA om kapitalen i obligasjonsmarkedet som ønsker BTC-eksponering.
Likevel blir det å tro at absolutt alle disse investorene og institusjonene helst skulle ønske å eie BTC i selvforvaring, selv om de hadde sjansen, omtrent like merkelig som å tro at alle har et ønske om å slakte sitt eget kjøtt, bygge sitt eget hus eller lage sin egen bil.
$MSTR kunngjorde i sin Q3-presentasjon i slutten av oktober, planer om å hente $42 milliarder kroner for å kjøpe mer BTC over de neste tre årene.
Selskapet planlegger å hente $21 milliarder via aksjeutstedelser og $21 milliarder via gjeldsutstedelser, gjennom den såkalte "21/21-planen".
Etter den forrige halveringen i april utstedes ~450 BTC per dag.
Dette innebærer at det kreves en gjennomsnittlig daglig nettoinnstrømning på ~$43 millioner for å opprettholde en likevektspris på $95,000, gitt at alle de nyutstedte BTC blir tilgjengelig for markedet.
Beløpet $MSTR har planlagt å kjøpe BTC for over de tre neste årene, tilsvarer en gjennomsnittlig daglig nettoinnstrømning på ~$38,000,000, og er, alt annet likt, i seg selv nesten nok til å opprettholde den nåværende BTC-prisen på $95,000 over de neste tre årene.
Med sine planlagte kjøp lager $MSTR essensielt et ‘gulv’ for BTC-prisen, og ligger så langt betydelig foran skjema da de allerede har hentet $10 milliarder av de planlagte $42 milliardene, som indikerer at de har lovet betydelig mindre enn de vil levere.
Selskapets ‘foredlingsprosesser’ har det nåværende kvartalet alene generert en vekst i BTC per aksje på 35,2%, som tilsvarer en nettogevinst på ~88,820 BTC.
Sagt med andre ord har aksjonærene som har eid $MSTR-aksjen gjennom dette kvartalet, nå 35,2% flere BTC per aksje enn ved kvartalets begynnelse.
Dette utgjør en kvartalsvis nettogevinst på $8,2 milliarder, eller $146 millioner daglig for aksjonærene.
Om denne denne utviklingen ekstrapoleres til et helt år, kan selskapet potensielt generere en nettoinntekt på $50 milliarder eller mer for aksjonærene.
Det er uten å hensynta at eiendelen de akkumulerer, siden de adopterte sin BTC-strategi for over fire år siden, har vokst med en annualisert vekstrate på ~60%, og at endringer i virkelig verdi fremover, i tillegg til akkumulerte gevinster på beholdningen, med de nye FASB-regelendringene som adopteres fra første kvartal neste år, vil slå inn på deres nettoinntekt.
Det overnevnte estimatet kan til og med vise seg å være konservativt, da selskapet så langt har, og trolig vil fortsette å oppjustere kapitalinnhentingene i takt med størrelsen på BTC-beholdningen.
For eksempel tok det $MSTR to og et halvt år å akkumulere 134,000 BTC, mens de har akkumulert det samme antallet de to siste ukene alene.
Riktignok har den totale akkumulasjonen siden selskapet adopterte strategien, generert en årlig vekst i BTC per aksje på ~25%.
Dette selskapet, som for øyeblikket er blant de mest lønnsomme i verden, er verdsatt til $86 milliarder, som tilsvarer en premie på ~2,4 ganger nettoverdien av deres nåværende BTC-beholdning.
Til tross for at man betaler en premie for din andel av BTC-beholdningen i dag, sitter man som aksjonær, som en følge av veksten i BTC per aksje, potensielt igjen med betydelig mer BTC, avhengig av hvor lenge man eier den og hvor raskt selskapet fortsetter å akkumulere, enn man ville gjort ved å kjøpe BTC direkte.
Imidlertid må man vurdere avveininger og eventuell prosentmessig allokering mellom BTC og $MSTR nøye, da BTC i selvforvaring fungerer som et digitalt bærerinstrument med minimal motpartsrisiko, mens $MSTR oppbevarer sine midler via forvarere som Fidelity, slik at man bare er indirekte eksponert mot BTC, i tillegg til å være utsatt for en rekke andre risikoer.
Nedsiden ved $MSTR sin økte akkumulering er naturligvis at de pådrar seg en gjeld som potensielt kan bli utfordrende å gjøre opp.
$MSTR har i dag en langsiktig gjeld på ~$4,2 milliarder.
Selskapet holder for øyeblikket 386,700 BTC, til en verdi av ~$35 milliarder.
Dette gir en reell gjeld-til-egenkapitalratio på ~0,1 om BTC måles til virkelig verdi, langt under den generelle terskelen på 2,0 eller høyere, som vanligvis defineres som risikabelt.
Det er samtidig verdt å nevne at obligasjonene som forfaller i 2028 og 2030 allerede er kvalifisert for konvertering, noe som potensielt kan redusere gjelden deres med ~$1,85 milliarder.
Videre kan $MSTR muligens rulle over eller refinansiere gjelden om BTC prisen og aksjekursen faller dramatisk ved forfall med hensyn til de øvrige obligasjonene for å overholde sine forpliktelser, snarere enn å selge deler av BTC-beholdningen.
Et annet, og sannsynligvis mindre aktuelt alternativ kan være å utstede aksjer.
Det er selvsagt mulig at selskapet kan få problemer i et eventuelt dypt og langvarig bjørnemarked, særlig hvis gjeldsgraden skulle øke betydelig.
Det er imidlertid bare 2028-obligasjonene, som til sammen utgjør $1,01 milliarder og ~1/34 av verdien til deres BTC-beholdning i dag, som potensielt kan utgjøre en trussel med hensyn til misligholdelse de neste fire årene.
Den utbredte påstanden om at $MSTR driver en risikabel forrretningsmodell og snart vil kollapse under sin egen vekt, kan derfor sies å være overblåst.
Dommedagsprofetiene ignorerer samtidig alle de positive vekstimpulsene for BTC over det neste året, deriblant Trumps presidentskap, USAs planer om en strategisk BTC-reserve og potensialet for et nasjonalstatlig BTC-kappløp, FASB-regelendringene som gjør at BTC fremover skal verdsettes til virkelig verdi og akselerert bedriftsadopsjon, en mulig oppmykning rundt SAB 121 og muligheten for at tradisjonelle banker kan forvare BTC på vegne av sine kunder, introduksjonen av opsjonshandel for spot ETF-en og muligheten for å sikre posisjoner, utbyggingen av desentralisert finans på Bitcoin og utvidelsen av BTCs mulige bruksområder, samt forventninger om økte rentekutt verden over og vekst i global likviditet, for å nevne noe.
Basert på historisk data befinner vi oss muligens mot slutten av år to i et tre år langt oppgangsmarked i BTC, som potensielt kan vare frem til slutten av 2025, om ikke lenger.
Som en følge av de overnevnte årsakene, i tillegg til potensialet for varige, kontinuerlige innstrømninger via bitcoin spot ETF-ene som ble lansert i januar, som har gitt enorme mengder kapital en mulig vei til aktivaklassen, er det imidlertid mulig at vi får et forlenget oppsvingsmarked denne syklusen, og at BTC-prisen i økende grad frakobles den historiske korrelasjonen med halveringene.
Jeg har i mine tidligere dypdykk luftet muligheten for en potensiell shortskvis i $MSTR-aksjen, men har overestimert nivået på den organiske shortinteressen.
Mange av aksjene som shortes er i realiteten sikringsposisjoner av de som kjøper $MSTR sine konvertible obligasjoner.
Ved å shorte aksjen samtidig, beskytter de nedsiden i tilfelle de konvertible obligasjonene, som i praksis fungerer som call-opsjoner med minst fem års løpetid på $MSTR, skulle forfalle out-of-the-money, altså at innløsningskursen er høyere enn aksjekursen ved utløp.
Shortinteressen representerer ~10% av den frie flyten, men den reelle shortinteressen er sannsynligvis mye lavere enn dette.
Til tross for alle katalysatorene på horisonten for $MSTR, som mulig inklusjon i NASDAQ 100 og S&P 500, er sjansene for en stratosfærisk shortskvis, som den man for eksempel så i GameStop-aksjen $GME i 2020, som på det meste hadde en shortinteresse på ~90%, sannsynligvis mye lavere enn jeg først antok.
Jeg skrev også i mitt første dypdykk i $MSTR i mars, som på daværende tidspunkt var priset til ~$140 (aksjesplittjustert), var en av de mest asymmetriske mulighetene jeg har sett.
Aksjen har siden økt med ~175%, og på det meste med ~285% da den lokale toppen på $543 ble nådd den 20. november.
Til tross for dette mener jeg fortsatt at markedets forståelse av selskapet grovt undervurderer potensialet ved deres strategi og verdien de skaper for sine aksjonærer.
Likevel klandrer jeg ingen for dette, både fordi min egen forståelse av $MSTR lenge var svak og mangelfull, selv om jeg hele tiden har fulgt selskapet på avstand og lyttet til omtrent alle podcaster Michael Saylor har gjort, men også fordi selskapet frem til relativt nylig gjorde en dårlig jobb med å forklare deres strategi og verdiskapning overfor markedet.
Det er ingen tvil i mitt hode om at $MSTR har det som skal til for å en dag bli et av verdens mest verdifulle selskaper, utelukkende basert på tempoet de akkumulerer i, og BTCs trolig forminskende, men likefullt solide vekstrate.
Imidlertid ønsker jeg ikke å spekulere i kortsiktige prisprediksjoner, til tross for at jeg selvsagt har en formening om hva selskapet er og kan bli verdt verdt, da jeg heller vil la deg som leser gjøre deg opp din egen, selvstendige vurdering.
P.S. Dette er mine personlige synspunkter, og må ikke tolkes som en kjøpsanbefaling.
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Med den nye exit-skatten er jo beskjeden til gründere krystallklar: Kom dere ut før dere realiserer ideer/planer. Lykkes dere sparte dere masse skatt. Lykkes dere ikke kan dere alltids flytte hjem igjen. 🤷🏼♂️
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Hvor mye bør du ha investert for å ta ut 500 000 kroner etter skatt i året?
Rundt 15 millioner.
Tenk litt på det om du nå tenker å «pensjonere» deg tidlig på 5 mill.
Les her👉🏻 finansnerden.no/hva-betyr-no…
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Replying to @Sbanken
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Det stormer om boliglånsrenter og banker om dagen.
Da er det verdt å merke seg:
Banken ADVARTE deg om dette da du tok opp boliglånet ditt, den advarte delen av familiebanken som hjalp deg å ta opp lån, og den tok høyde for en enda høyere rente enn dagens.
En 🧵
1/18
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Etter noen mnd mer eller mindre pause fra twitter har det vært flere renteøkninger og innboksen renner over av DM's om hvordan banken kan hjelpe når boliglånet er blitt dyrt.
Tid for twittercomeback og en lang ny 🧵
1/20
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
1/16 Jeg har investert egne penger i 15 år, og nådde målet om #fuckyoumoney i 2021💰
Her har du de verste feilene som jeg gjorde underveis👇
Hold deg fast - jeg har gjort hver eneste feil i boken😅
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Jeg skal prøve å oppklare en vanlig misforståelse når det kommer til refinansiering av bolig, «uttak» av egenkapital og verdiøkning på boligen
Mange spør meg om de kan få ut egenkapitalen sin. Noen sender til og med kontonummer og ber meg overføre snarest.
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
1) De fleste på #fintwit er kjent med begrepet økonomisk frihet og FIRE. Dette er en tråd jeg har ønsket å skrive i lang tid. Etter mange år med målrettet jobbing har jeg innsett at det er mange problemer med FIRE, og at det trolig finnes gode alternativer. Søndagstråd. 🧵☕️
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Replying to @Th__Nielsen @Chr_Bachke
Tydelig at noen fra @Finansavisen lusker rundt på #fintwit 👀
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
På selveste Luciadagen får vi årets siste CPI🇺🇸
I den anledning er det interessant å trekke frem gammel skolelærdom om "The Bullwhip Effect"...
... kort fortalt, etter en periode med varemangel følger overskudd og lageropphopning... fra inflatorisk til deflatorisk.🧐🧵1/22
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Hvis du er hva du spiser, tenker du hva du leser. En tråd med informasjon jeg mener vil gjøre deg til en bedre investor. Har tatt utgangspunkt i min egen reise fra da jeg begynte å investere i en alder av 16 år.
/n
𝙳𝚎𝚗𝚗𝚒𝚜 retweeted
Replying to @JanOftedal3
Be me:
• Kommer over noen randoms på twitter
• Blir en del av Fintwit-miljøet
• Leser om Solgt
• Får FOMO og kjøper aksjer i et selskap som hadde emi via Twitter
• Leser at det blir julebord med de andre aksjonærene
• Bestiller flybilletter fra København for å ikke ha FOMO



















