Яunar Ƨørgjerd

Som om ikke testen ikke er ille nok

I går var det halloween. I dag er det allhelgensaften. Det er alltid noe man kan feire med en kopp kaffe. Kanskje med litt i kaffen, for de som liker sånt. Det gjør jeg ikke, men det er jo bare meg. Sika og jeg gikk ut før morgenlyset hadde begynt å lyse. På veien ut, på en helle med noe vått, sleipt nedråkket gress, skled jeg. Mens jeg falt mot høyre, siden foten mistet fotfeste, tenkte jeg på om vi tross regnet skulle dra en tur og gå langsetter og bortetter Nidelvas bredder, eller om vi bare skulle holde oss her i nærområdet. Så tenkte jeg på hva jeg skulle spise til lunsj, og hva jeg skulle ha til middag. Det er jo greit å ha noe å se frem til. Så landet jeg på hoftekulen. Det var ikke noe spesielt behagelig. Jeg har nok helt sikkert en eller annen gang slått meg mer enn dette, tror jeg. Mens jeg lå der, syntes Sika selvsagt dette var stor stas. Hun kunne se ned på meg istedenfor opp, og jeg syntes jeg så henne både smile og le av hele greia. Det er greit. Hun har jo lite å underholde seg med ellers, så tidlig på dagen. Det går bra, tror jeg. Stoltheten fikk seg vel en værre skade enn hofta. Kaffen smakte som en kaffe skal gjøre, og oktober har blitt november. Noen synes jo november er så trist og trasig. Både jeg og Sika er født i november, så vi skal ikke si noe om det, noen av oss. Ha en stødig søndag. Prøv å lande med stil. Av latinske novem som betyr ni; november var romernes niende måned. Gammelt norsk navn på november var 'Slaktemåned', eller Gormåned (gór betød innvoller etter slakt). .Så siden november er den ellevte måneden, ikke den niende, så burde den het ellevember.

🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🤪🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃🎃

Det drypper fra trærne. Ikke mye, bare nok til at man merker det når man står stille. Tåka henger i tretoppene og fyller rommet mellom grenene, som om den har bestemt seg for å bli værende litt til. Oktober er nesten ferdig med seg selv. November står klar et sted bak, men tar seg god tid. Det er noe med den tiden på året. Den haster ikke. Sika står der ute og venter. Eller venter ikke. Det er vanskelig å si. Hun ser ut som om hun har begynt på noe, men så har det stoppet opp. Det er ikke det at hun ikke vil. Det er heller ikke det at hun ikke må. Det er bare at noe mangler. En lukt, kanskje. En følelse av at bakken er riktig. Eller at stillheten er passe. Vi mennesker går bare inn, gjør det vi skal og kommer ut igjen. Det er liksom ikke så mange betingelser. For henne er det annerledes. Det skal stemme. Og når det ikke gjør det, blir det sånn. Hun står der. Jeg tenker at hun får bli ferdig når hun blir ferdig. Det er ikke så mye å gjøre med det. Imens drypper det videre. Inne er det kaffe. Mørkbrent, svart, og omtrent sånn den skal være når det er sent i oktober. Den smaker av det den er. Ikke mer. Sika kommer inn etter hvert, tygger seg gjennom frokosten sin, én perle om gangen, drikker litt vann etterpå, og så er det morgenstell. Det er det samme hver dag. Man merker det først når det er borte. Halloween får seile sin egen sjø i dag. Det er nok med det som er. Morgenbluesen holder en lav takt, og tåka letter kanskje etter hvert. Eller ikke. I gamle dager hørte man tåkeluren når det var sånn. Nå er det bare tåke. Man får se selv hvor man går. Ha en lørdag. Med eller uten sikt.

Blonder på kjolene, knepp på fiolene. Gjør krogdøren vid, drikk nu er tid! Cheers 🍻 Spis. Drikk. Lev. Mandag kommer uansett.

I dag startet vi dagen skikkelig, Sika og jeg. En tur, med litt hastverk, for Sika vil ha sin frokost, og jeg min første kopp med våkneopp-morgenkaffe. En skikkelig morgenkaffe brygget på nykvernede, mørkbrente kaffebønner. Så en tur innom dekkhotellet for å få lagt om fra sommer- til ikke fullt så sommerlige dekk. Kjører piggfritt, så ingen stor forskjell. Bedre før snøen kommer, eller noe sånt. Ser ut til å forbli mildt en stund til, og jeg er takknemlig for det. Den ekstra timen jeg fikk har jeg bestemt meg for å spare til 28. mars 2027, for da mister vi en. Ha en fin dag, med eller uten sommerdekk. #kaffeklink

Sika la seg her litt, hun.

En skikkelig morgenkaffe på en torsdag i slutten av oktober skal være mørk som himmelen, bitter som erkjennelsen av at det fortsatt er torsdag, og varm nok til at du nesten klarer å late som om det er verdt å stå opp.

Akkurat når jeg følte at det omsider begynte å gå seg til med søvn, kropp og alt der der, så skulle klokka stilles... Nesten så jeg får lyst å gi næringsministeren og de som bestemmer i EU en lite knips på øreflippen. En skikkelig morgenkaffe vekker meg til liv, men det føles litt som to skritt frem og fem tilbake akkurat nå. Ha en onsdag så knirkefri og uten tidsklemmer og andre hindringer som overhodet mulig. ☕️

Selv ikke en skikkelig morgenkaffe laget av nykvernede mørkbrente kaffebønner klarer å gi tirsdagen en følelse. Tirsdagen bare er og blir tirsdag. Ikke mer enn det.

Ny uke, nye kaffekopper. I dag er det 610 år siden Slaget ved Agincourt. Allt8d noe å feire og markere. God kaffe, god mandag og god ny uke osv.

Det er noe med denne overgangen fra sommertid til den andre tiden, eller hva det nå heter for tiden, som gjør at folk blir litt merkbart mer oppe og gående enn de ellers ville vært på en søndagsmorgen. Selv om man har stilt klokken, i natt, i går kveld, eller den har gjort som de fleste i disse moderne tider og stilt seg selv, så var joggerne ute og jogget tidlig. Sika og jeg gikk fra den parkerte bilen ved Nidarosdomen og langsetter og bortetter Nidelvas bredder. Det var rikelig med elv i vannet. Kråker, måker og noen skjærer var allerede på leting etter et eller annet de kunne putte i nebbet. Det rareste vi så var nok, med god margin, noen menn, pent og helt omtrent likt kledd, som sang sang i sangkor. De øvde nok til en viktig hendelse av noe slag. Det er ikke hver dag man ser et kor stå og øve på denne måten, men det er heller ikke hver dag man ser så mye elv i elven heller, så kanskje det henger sammen på en måte man ikke helt skjønner før man har tenkt litt på det. Noen andre hunder var ute og luftet eierne sine. Noen så små at de nesten blåste bort sammen med høstløvet. Andre så store at Sika knapt hadde blitt en munnfull. En luftet det som så ut som en liten isbjørn, eller en vrengt polvott med snute og øyne. Man blir litt usikker på hva man egentlig ser i sånne tilfeller, men det er jo ikke meningen at man skal bli sikker på alt heller. Kommunen har til og med vært ute og klipt ned alt av fluehotell langs elvebredden, så nå så man jo faktisk både elven og alt det andre som skjulte seg bakom der. Det ble mer luftig, kan man si, selv om vinden gjorde det luftig fra før av. Det er alltid noe å rydde opp i, og noe som blir ryddet opp i, og noe som man ikke merker før det er ryddet opp i. Da vi kom hjem, fikk selvsagt Sika et velfortjent tyggebein. Hun knasket ettertenksomt på det mens hun nok tenkte på alle inntrykk og dufter som ble registrert underveis, langsetter og bortetter Nidelvas bredder denne søndagsmorgenen. Det er det med hunder, at de tar med seg alt de har sett og luktet, og så sitter de og tygger og ordner det på sin måte. Man kan ikke vite hva de tenker, men man kan se at de tenker noe.

En skikkelig morgenkaffe skal være så sterk at du lett overser hva alle mener klokken er og skulle ha vært, når den egentlig er... ☕️

En skikkelig lørdagsmorgenkaffe i oktober skal være så sterk at den vekker deg før du rekker å angre på gårsdagen, og så svart at oktoberlyset utenfor ikke tør å konkurrere.

Blonder på kjolene, knepp på fiolene. Gjør krogdøren vid, drikk nu er tid! Cheers 🍻 Spis. Drikk. Lev. Mandag kommer uansett.

En skikkelig morgenkaffe skal være så sterk at man må legge ved advarsel om sterke bilder hvis man legger ut bilde av den.

Ronaldo har et drikkeproblem.

Lsete at vi nrodmenn brae er på adnreplass når det kmoemr til å dkrike mset kfafe, nok så krafitg slått av fninenne. Her er det brae å ta seg smmaen og være med å bdira. Flyl opp og dkrik! ☕️

21 oktober 1805 sto slaget ved Trafalgar. 220 år siden. For 505 år siden, i 1520, seilte Magellan gjennom Magellanstredet og oppdaget noe som senere skulle få navn etter ham. Og i 2026 laget jeg en morgenkaffe så sterk at den trolig kommer til å bli husket som historisk etter hvert. Jeg burde egentlig fått en form for Nobelpris for det brygget. Ikke den store, kanskje en liten en. Eller en anerkjennelse. Noe. Men det folk vil vite, er hvor mange grader det er, hvilket vær vi har, og om det blåser. Vi har vær. Vi har temperatur. Og ikke noe vind. Det vil si: For en som er oppvokst der østavinden har fått sitt navn fra, er ikke svak vind vind. Det er som å kalle en knaus for et fjell overfor en fra Sunnmøre. De blir bare sittende og se på deg. Ulempen med fint vær om høsten er den lave sola. Den viser ikke bare at de fleste burde ha vasket frontruta for lenge siden, den blender også overraskende mange bilister og er skyld i mang en kollisjon. "Hva skjedde? Så du ikke …?" Lav sol. Det blir færre grader i skyggen, det er jo positivt. Om sommeren sier ingen noe om at temperaturen var i sola. Det er mer hemmelig enn noe statsbudsjett som er fremlagt. Lekkasjene derfra er så store at man nesten blir litt overrasket. Greit nok at de lyver så mye at de tror på det selv, men å spre tall, kutt, lovnader og nye lovnader om mer penger før det nesten er skrevet ned, det er ikke bra. Det viser bare at man ikke kan stole på de folkevalgte. Eller de som jobber i og rundt dem. Budsjettet er ikke engang vedtatt ennå, men journalister skriver så blekket flyter, og når det blir, om det blir, vedtatt, må de begynne på nytt. Nye debatter. Nye runder med sparekniven, smørkniven og sablene. Eller salene, som autocorrect insisterte på at det skulle hete. Nok om det. Ha en onsdag med vær og temperatur av ett eller annet slag. Sjekk Beauforts skala hvis du lurer. Og husk: Nok kaffe. God onsdag.

Noen bilder.

En skikkelig morgenkaffe på en tirsdag skal være såpass at man kan bruke den til å feire at akkurat i dag, for 240 år siden (1786): ble den kjente britiske astronomen John Herschel ble født. Han var en pioner innen både astronomi og tidlig fotografi (oppfant blant annet cyanotypi). En kaffeskål for han ☕️