Benjamin Bringsås

En prosjektleder skrev ut sjekker til seg selv, deltakerlister ble forfalsket og bistandsmottakere ble avkrevd bestikkelser. Dette er bare noen av forholdene i 28 avsluttede reaksjonssaker knyttet til Kirkens Nødhjelp fra 2021 til og med 2026. Nå presenterer iNyheter og jeg hele oversikten over samtlige misligholdssaker i perioden. Sakene omfatter alt fra underslag, svindel og korrupsjon til dokumentforfalskning, tyverier og brudd på anskaffelsesregler. Misligholdet har forekommet både ved Kirkens Nødhjelps egne landkontorer og hos lokale samarbeidspartnere. Samtidig har Kirkens Nødhjelp forvaltet betydelige summer fra norske skattebetalere. Fra 2021 til 2025 ble det kanalisert over 4,4 milliarder kroner i norsk bistand gjennom organisasjonen, justert for inflasjon. Det tilsvarer rundt 3000 skattekroner per sysselsatt nordmann. En gjennomgang av NGOens årsregnskap for 2025 viser at nær to av tre inntektskroner kom fra norske offentlige tilskudd, mens bare én av fem kom fra private gaver og donasjoner. I tillegg mottok organisasjonen betydelige bidrag fra blant annet FN og utenlandske myndigheter. For hver hundrelapp organisasjonen mottok i frivillige gaver, brukte den rundt 29 kroner på pengeinnsamling. Samlet gikk omtrent 12 av hver 100 kroner til administrasjon og pengeinnsamling. Artikkelen er dessverre bak betalingsmur, så jeg oppfordrer sterkt til å kjøpe abonnement på iNyheter. Jeg deler svært mye åpent, men vi trenger også deg til å bidra til å finansiere denne type gravesaker. En presse avhengig av statlige tilskudd er en servil presse som ikke gjør sin maktkritiske plikt.

Kirkens Nødhjelps regnskaper viser millionutgifter til innsamlingsaksjoner og administrasjon, en saftig generalsekretærlønn, en bankbeholdning på nær en halv milliard og flere titalls millioner kroner til utenlandsk «påvirkningsarbeid for global rettferdighet». Granskingen har beveget seg over til Kirkens Nødhjelp, som er bistandsorganisasjonen som topper misligholdsstatistikken fra perioden 2021-2026 med hele 28 reaksjonssaker fra myndighetene. En reaksjonssak innebærer at myndighetene har avdekket brudd på vilkårene for bistandsmidlene og iverksatt tiltak, eksempelvis krav om tilbakebetaling. Forholdene omfatter både lokale samarbeidspartnere og forhold ved organisasjonens egne kontorer, og spenner fra underslag, svindel og korrupsjon til dokumentforfalskning og bistandspenger på avveie. NGOen er samtidig blant Norges største mottakere av offentlige bistandsmidler. Fra 2021 til 2025 ble det samlet kanalisert rundt 4,41 mrd. i norsk bistand gjennom Kirkens Nødhjelp, justert for inflasjon. Det tilsvarer rundt 1 500 kroner per sysselsatt nordmann. Organisasjonen har også vært mottaker av NRKs TV-aksjon fire ganger, i 1977, 1986, 2001 og 2014, hvor de samlet inn rundt 1,24 mrd., KPI-justert. Beløpet omfatter både private og offentlige bidrag til innsamlingsaksjonene. Årsregnskapet for 2025 viser samlede inntekter på rundt 1,2 mrd. Av dette kom 778 millioner fra norske offentlige tilskudd, tilsvarende nær 65 % av organisasjonens inntekter. Det vil si at nær to av tre kroner Kirkens Nødhjelp mottok i 2025 kom fra norske offentlige tilskudd. I tillegg mottok organisasjonen betydelige bidrag fra blant annet utenlandske myndigheter og FN-organisasjoner. Private gaver, innsamlinger og testamentariske donasjoner utgjorde til sammen bare én av fem kroner. Regnskapet viser også hvor mye organisasjonen brukte på å skaffe disse pengene: I 2025 førte Kirkens Nødhjelp 69,6 millioner kroner som kostnader til pengeinnsamling. I tillegg hadde Kirkens Nødhjelp administrasjonskostnader på 75,5 millioner kroner. Det innebærer at Kirkens Nødhjelp brukte omtrent 29 kroner i innsamlingskroner for hver 100 gavekroner organisasjonen mottok. Samtidig hadde Kirkens Nødhjelp ved utgangen av 2025 hele 470 millioner kroner i bankinnskudd og kontanter, en økning på 178 millioner kroner fra året før. Ifølge styret skyldtes økningen blant annet forskuddsbetalinger fra givere. En betydelig del av pengene er imidlertid knyttet til prosjekter og fremtidige utgifter og kan ikke regnes som fritt tilgjengelige midler. Kirkens Nødhjelps øverste administrative leder er generalsekretær Anne-Cecilie Kaltenborn, som tidligere har jobbet blant annet for NRK og som direktør i NHO. Med pensjonskostnader og øvrige ytelser utgjorde den samlede godtgjørelsen rundt 1,67 millioner kroner i 2025. Samtidig gjennomførte Kirkens Nødhjelp økonomiske innstramminger. I desember 2025 ble det kjent at organisasjonen skulle kutte 25 av 160 årsverk ved hovedkontoret som følge av reduserte inntekter og krevende økonomiske rammevilkår. Kuttene ble begrunnet med økonomisk bærekraftighet. Til tross for nedbemanningene har organisasjonen lyst ut en fast stilling som seniorrådgiver med ansvar for å forebygge, avdekke og granske økonomiske misligheter. Regnskapet viser dessuten at 51,4 millioner kroner ble ført på posten «påvirkningsarbeid for global rettferdighet». Utenlandske påvirkningsoperasjoner for «global rettferdighet» er klassifisert som en del av organisasjonens formålsarbeid. Det er dermed en organisasjon som gjennom flere tiår har forvaltet betydelige beløp på vegne av norske skattebetalere og private givere som nå topper oversikten over enkeltstående bistandsorganisasjoner med avsluttede reaksjonssaker siden 2021. Jeg har utfordret Kirkens Nødhjelp med spørsmål om de mange misligholdssakene, den langvarige kontrollsvikten og hvilket ansvar organisasjonens ledelse har hatt. Svarene vil bli presentert i en egen intervjusak. Del gjerne saken videre og følg meg gjerne!

Bare fem afrikanske land alene står for nær to tredjedeler av samtlige 28 reaksjonssaker om økonomisk mislighold hos Kirkens Nødhjelp – NGOen som topper svindelstatistikken fra den undersøkte perioden, tilbake til 2021. Mali er hyppigst representert med fem saker, etterfulgt av Tanzania med fire. Malawi, Angola og Etiopia har tre saker hver. Totalt er hele 25 av de 28 reaksjonssakene knyttet til Afrika – tilsvarende nær 90 prosent. Jeg har allerede omtalt piratsaken i Somalia, samt Mali-prosjektlederen for programmet som skulle hjelpe kvinner utsatt for seksualisert vold, barneekteskap og kjønnslemlestelse, som skrev ut sjekket til seg selv og drev dokumentforfalskning. Her er ytterligere eksempler: I Tanzania omfatter sakene blant annet valutasvindel, dokumentforfalskning og svindel med reiseregninger og bensinutgifter. Så sent som i 2026 ble det avdekket mislighold hos en lokal partner der en uavhengig revisjon fant manglende bilag, oppblåste utgifter og forfalskede deltakerlister. I DR Kongo ble det samme år avdekket at en ansatt hos en samarbeidspartner hadde krevd og mottatt bestikkelser fra deltakere i et bistandsprosjekt. Vedkommende tok rundt ti prosent av deltakernes transportgodtgjørelser i returprovisjon. I Etiopia måtte en lokal samarbeidspartner betale tilbake rundt 185 500 kroner etter overprising ved innkjøp av vanningspumper. I Nigeria gjaldt en annen sak tyveri eller underslag av symaskiner og annet prosjektutstyr. Det kommer flere artikler på Kirkens Nødhjelp og bistandsgranskingen for øvrig, så følg meg gjerne! Eller enda bedre, tegn abonnent på iNyheter for å hjelpe å finansiere saker som disse.

Neste NGO ut i mitt granskingsarbeid er Kirkens Nødhjelp, som topper listen for den undersøkte perioden fra tilbake til 2021. Organisajonen har 28 reaksjonssaker fra myndighetene om økonomisk mislighold av norske bistandspenger. Sakene omfatter underslag, tyveri, korrupsjon, dokumentforfalskning og omfattende kontrollsvikt i en rekke land. Flere av misligholdene har pågått gjennom flere år uten at organisasjonens kontrollrutiner har avdekket bistandssvindelen. Til tross for at organisasjonen har varslet omfattende nedbemanning ved hovedkontoret, har Kirkens Nødhjelp nylig lyst ut en fast stilling som korrupsjonsgransker. Stillingen skal arbeide spesifikt med å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter. I slutten av fjoråret varslet organisasjonen kutt på 25 av 160 årsverk ved hovedkontoret som følge av reduserte inntekter og vanskeligere økonomiske rammevilkår. Organisasjonen skulle bli økonomisk bærekraftig, uttalte generalsekretæren. Kirkens Nødhjelp er samtidig blant Norges største mottakere av offentlige bistandsmidler. 939,4 millioner skattekroner ble kanalisert gjennom Kirkens Nødhjelp i 2025. Det er dermed en organisasjon som gjennom flere tiår har forvaltet betydelige beløp fra norske skattebetalere som nå topper statistikken på flest reaksjonssaker siden 2021.

Det er bra journalister begynner å bli ærlig. Alle har meninger om verden og politiske preferanser, og journalister søkte seg til yrket nettopp fordi de er samfunnsinteressert. Det er bedre at vi journalister er åpen og ærlig om hvor vi står heller enn å drive skjult påvirkning. Så kan leseren gjøre opp sin egen mening i møte med kritisk sans og rasjonalitet. Også jeg påvirker deg (om jeg er flink i jobben min). Ikke med overlegg, men indirekte gjennom hvilke saker som interesserer meg og jeg derfor skriver om, hvilke kilder jeg finner verdige, eller hvordan jeg trekker frem og sammensetter ulike vinklinger og konfliktlinjer i en sak. Jeg er ikke nøytral, men jeg er objektiv. Det er forskjell på å ha en mening og å la egen mening farge og utvikle hvordan man skal presentere informasjon. Å på uærlig vis forvrenge narrativ til egne preferansers fordel. Å ikke la hendelser, tall eller utvikling fortelle sin egen historie. Spør du meg om politikk så skal du få svar. Folk er ikke dumme, leserne ser når journalister prøver å presse et underliggende budskap ned halsen din. Befolkningen har bedre kritiske evner enn journalister flest virker å tro. Slutt å se ned på folk, slutt å være uærlige. Slutt med skjult påvirkning.

NGOen ville gjøre somaliske pirater til snekkere: endte opp med å tape bistandspenger i flere års svindel som kan ha finansiert terrorvirksomhet – til tross for å ha løftet opp prosjektets positive resultater. Den siste uken har jeg gransket Flyktninghjelpen. Nå tar jeg for meg neste NGO i serien: Kirkens Nødhjelp. De kommende sakene mine er kanskje enda mer oppsiktsvekkende enn de forrige. Organisajonen topper listen over flest avsluttede saker om økonomisk mislighold med reaksjon fra myndighetene i den undersøkte perioden, fra 2021 til 2026. Dette er en liten teaser fra artikkelen som publiseres i dag. Det kanskje verste eksemplet på misligholden, er nemlig piratsaken: Prosjektet, som startet i 2010, skulle gi somalisk ungdom yrkesutdanning og alternativer til kriminalitet og piratvirksomhet. Deriblant muligheten til å arbeide som håndverkere. Men store deler av de skattefinansierte bistandspengene forsvant. Det ble senere avdekket at samtlige midler overført til en lokal samarbeidspartner i perioden 2014–2021 enten var underslått eller ikke kunne gjøres rede for. Svindelen hadde pågått i flere år uten å bli oppdaget av Kirkens Nødhjelps landkontor, som selv hadde fremhevet prosjektets gode resultater. I en reportasje fortalte NGOen blant annet om en tidligere pirat som hadde byttet ut automatgeværet med en skrutrekker og utdannet seg til elektriker. Etter at mislighetene ble avdekket, kunne organisasjonen imidlertid ikke dokumentere hvor mange ungdommer som faktisk hadde fått utdanning gjennom satsingen. Norad var dessuten bekymret for at pengene kunne ha havnet hos terrorgrupper og konsulterte dermed PST, som opplyste til Panorama at dette ikke kunne utelukkes. Kirkens Nødhjelp hadde kjent til svindelen i nærmere to år før Norad ble informert i 2023. NGOen måtte tilbakebetale nær 4,7 millioner bistandskroner til Norad og har siden erkjent svak håndtering av saken.